Livene våre, samfunnet og naturen er i konstant bevegelse og endring. I det private skal vi forholde oss til endringer som følge av nytt liv, død, sykdom, nye relasjoner og faglige utfordringer. Vi blir eldre, vi endrer stil og uttrykk, preferanser og behov. Hver dag går mennesker gjennom forandringer, mens naturen endrer seg evolusjonært og gradvis skifter form med årstidene; fra grønne skogkledde åser, til snødekte fjell. Vi tilpasser oss endringer i det ytre, eller utløser endringer proaktivt i egne liv. Dette forankres gjennom skriften og litteraturen. Mange av vår tids viktigste forandringer, blir vi klar over ved å lese. Temaet for høstens utgave av Prosopopeia er «Endringer». I de tidlige årene av den industrielle revolusjonen i England, skrev William Wordsworth sine naturdikt mens han observerte hvordan naturen han hyllet ble fjernet til fordel for fabrikker. Dante arbeidet med sine tekster da det var sterke politiske uenigheter i Firenze, som senere skapte store endringer i samfunnet og i hans private liv. I ettertid har både Wordsworth og Dantes verker brakt med seg endringer knyttet til hvordan vi i dag vurderer, skriver og snakker om litteratur. Men endringer kan også finne sted inni oss. I Franz Kafkas Forvandlingen våkner Gregor opp en dag, forvandlet til en bille, og forsøker å tilpasse seg sin nye tilværelse. Selvstendige verker er også i endring. I sommer kunne vi lese i Morgenbladet om forfattere som har endret bøkene sine etter utgivelsen. Mens Aslak Nore gjorde det for å «bedre produktet», gjorde Thure Erik Lund det for å «komme nærmere sin kunstneriske visjon». Å endre og fornye seg har lenge vært en verdi. Skal du gjøre noe, skal du gjerne gjøre det bedre og på en annen måte enn slik det er blitt gjort før. Å endre noe innebærer å ta et skritt bort fra det etablerte, og ved å ta skrittet videre, stille seg kritisk til fortiden og distansere seg, ser man gjerne klarere enn man ellers ville gjort. Det er først i ettertid at man kan bli klar over de mange endringene som har funnet sted, og forsøke å følge stien tilbake til det eksakte punktet endringen oppstod.
I vår tid synes vi å stå overfor forandringer av stor betydning, som ikke lenger bare kan kalles forandringer, men som presser fram et skifte. Klima- og miljøødeleggelser endrer det naturgitte vilkåret for menneskers liv. Den kunstige intelligensen regenerer det vi til nå har gjort, særlig i skriftkulturen, og skriver det selv. Når vi slutter å trene på noe, fordi teknologien kan gjøre det bedre enn oss – eller i det minste gjøre det for oss – står vi da i fare for å miste muligheten til å kunne utvikle oss poetisk og litterært? Stadig kan vi lese om de synkende leseferdighetene i befolkningen, hos voksne så vel som hos barn, samtidig som sjangre som kritikk og anmelderi satses mindre på i de store mediene. Hvordan forholder vi oss til disse endringene? Oppi alt dette står vi overfor en flyktningkrise som følge av krig, konflikt, klima og miljø. Den digitale informasjonsstrømmen forteller oss om de mange globale endringene som utspiller seg, og konsekvensene det medfører. Det åpner for sjeldne muligheter, samtidig som alt dette ikke lenger «bare» er endringer slik vi kjenner dem, men noe potensielt mer radikalt – et skifte. Det skaper uro, men også glimt av store muligheter. I møte med det som kan oppleves overveldende, kan det være lett å reagere med apati og lammelse. Men denne følelsen av overveldelse kan også føre oss mot fellesskapet i lese- og skriftkulturen.
Dette temaet rommer mangt og åpner for flere kreative løsninger. Det gir rom for stor variasjon, og vi tar imot tekster om alle mulige endringer, former for skifte, forandringer eller transformasjoner; indre så vel som ytre, store så vel som små. Hvis du sitter inne med en idé eller et ferdig produkt, er du hjertelig velkommen til å sende inn et bidrag. Vi tar imot alt fra essays, bearbeidede akademiske oppgaver og skjønnlitterære tekster, til illustrasjoner. Send oss ditt bidrag eller en tekstidé til proso@uib.no innen 15. oktober og bli med å skape et skifte!
Prosopopeia 