Utlysningstekst for #1 2019: Barokken

Neste nummer av Prosopopeia, det første i 2019, blir et temanummer med overskriften «Barokken». Send oss ditt essay, din artikkel, din bearbeidede semesteroppgave/masteroppgave, eller bare en tekstidé, innen 15. mars. Vi søker også skjønnlitteratur og illustrasjonsbidrag. Vår mail er proso@uib.no.

Ordet barokk blir ofte sporet til det portugisiske ordet for en uregelmessig formet perle, og ble lenge kun brukt som et skjellsord for å beskrive noe «unaturlig», «overlesset» og «kunstlet». Men vår samtid, som vanskelig kan beskrives med bedre adjektiver enn nettopp disse, har kanskje gitt barokken dens renessanse. Apropos renessanse: Der renessansen dyrket «det hele mennesket» i sentrum av tilværelsen, peker barokken mot skaperverkets forgjengelighet, og jordlivets brutalitet satt opp mot himmelens evige lykke. Barokken er et opprør mot antroposentrismen, og understreker gjennom sine oppslukende malerier og marmorkonstruksjoner, at mennesket er en del av noe større det ikke nødvendigvis forstår.

Barokkens diktning kan sies å strekke seg fra Miguel de Cervantes til William Shakespeare, via størrelser som Lope de Vega og Peter Dass. Vi må også nevne periodens filosofi, som blant annet innbefatter Descartes, Spinoza og Leibniz. Og ikke minst må vi nevne Gilles Deleuze, som i sin diskusjon av «folden» har gitt barokken sin postmoderne tapning.

Om du kunne tenke deg å bidra til Prosopopeias utforskning av alt barokt, enten det er diktning, dramatikk, malerkunst, filosofi eller skulptur, send oss en tekst!

Bidrag til Prosopopeia #3: Anonymitet

Neste nummer av Prosopopeia, 2018 #3 blir et enkeltnummer med temaet “anonymitet”. Send oss gjerne tekst- og illustrasjonsbidrag til proso@uib.no! Innsendingsfrist er 25. September.

Anonymitet kommer fra det greske ‘anonymia’ som betyr ‘navnløshet’. Å være prisgitt anonymiteten innebærer å være ukjent, uten ry – glemt for ettertiden. For navnet er ikke bare grunnlaget for ens egen identitet, men også garantien for slektens beståen. I og med anonymiteten risikerer bindeleddet til fortiden å rives over. Til tross for dette er anonyme litterære verker blant kulturens viktigste. Fra Bibelen og våre eldste epos, via Carmina Burana, folkediktning og apokryfe manuskripter, til den moderne litteraturens identitetsoppløsning. Felles for alle disse, og felles for den anonyme forfatterens foreldreløse tekster som sådan, er at de lever videre i andre tegn enn navnets. Det være seg det religiøse fellesskapets, den grammatiske skolens eller det politiske partiets tegn.

Hvordan ser en politikk basert på anonymitet ut, motsatt anerkjennelsen politikk? Den potensielle frigjøringen som ligger i anonymitet har også inspirert flere kunstnere og forfattere i samtiden, for eksempel i Claus Beck-Nielsen/Madame Nielsens forfatterskap. Elena Ferrantes forfatterskap er et annet eksempel på et forfatterskap basert i anonymitet. Hva tiltrekker oss ved anonymiteten i autofiksjonens eller “virkelighetslitteraturens” tid? Hvorfor var så mange av modernismens forfattere tiltrukket av ideen om å forsvinne, være navnløs, identitetsløs, anonym?

I dette nummeret ønsker vi ikke bare å stifte bekjentskap med den navnløse forfatteren, men også undersøke tekstimmanent anonymitet. For anonymia har også denne betydningen: unevnelig. Fra Beckett og Kafka, via Hamsun og Bataille, er det som ikke gir seg til kjenne, det som ikke lar seg innfange, en sentral figur som til tross for sin utilgjengelighet roper på analyse og undersøkelse.

Kast deg rundt og send inn tekster eller tekstidéer til oss!

Finn formelle krav her!

25 års jubileumsutgave

Siden Prosopopeia ble startet i 1993 har vi, gjennom sammensetningen av uetablerte, nye skjønnlitterære og akademiske stemmer, og profilerte kritikere, forfattere og akademikere, vært med å åpne og forme den kollektive samtalen omkring litteratur.

Bak oss har vi en rekke utgaver med stor variasjon i tema og innhold. Vi inviterer alle våre lesere til å bli inspirert av våre tidligere temaer og sende oss bidrag knyttet til ett eller flere av dem. Dette blir en festutgave og vi håper på et mangfold av bidrag.

Vi tar som vanlig i mot både skjønnlitterære og faglige bidrag. I tillegg ønsker vi oss bilde- og illustrasjonsbidrag. Skriv gjerne hvilket nummer du har funnet inspirasjon i og kontakt oss om det er noe dere lurer på.

Se våre tekstkrav her.

Innsendingsfrist er 28 februar!

Send inn til proso@uib.no.