Temaet for neste utgave av Prosopopeia er «Brød og Sirkus». Uttrykket som på latinsk lyder «panem et cirences», stammer fra den romerske poeten Juvenal sine satirer, og refererer til den romerske keiserpraksisen som gikk ut på å supplere massene med nok mat og underholdning, slik at politisk opposisjon enkelt ville la seg kue. Et mett og underholdt folk er også medgjørlige. Anno 2025 har uttrykket en negativ politisk konnotasjon. Det kan også være betegnende for kultur som i større og større grad synes uløselig fra underholdning. Eksempler på dette finnes i form av sensasjonsjournalistikk, triviallitteratur- og kunst, og allmennkulturelle visuelle referanserammer. Uttrykket kastes i retning av dem som nøyer seg med overskriftene og begraver hode og hals dypt i sanden. Dette åpner samtidig opp for praksiser som kritiserer, bevisstgjør og samfunnskommenterer.
Satiren som uttrykksform gjør seg her gjeldende. Ved å anvende virkemidler som ironi, hyperbolen, imitering, humor og latterliggjøring, samtidig som man unnlater samfunnskommentarens mer polemiske, moraliserende preg, blir satiren en slags trojansk sirkushest. Kritikken uttrykkes på en måte som ofte tvinger publikum til å tenke over akkurat hva det er de ler av. I et digitalt samfunn hvor grelle nyheter, krig, korrupsjon og klimakrise figurerer i (u)skjønn forening med reality-tv, SoMe-influencere, NM i feriebilder og Erna Solbergs dj-debut på Palmesus, er underholdningens medgjørlighet noe man i det hele tatt kan unngå? Er det et valg som allerede har blitt gjort for oss?
I essayet ««Høgt» og «lågt», godt og dårleg» skriver Atle Kittang at det moderne demokratiet er i ferd med å bli et markedsdemokrati der massemedia utgjør det offentlige rommet hvor demokratiet best kan utfolde seg; «[…] i folkelege avrøystingar om Norges beste romanar, […] eller i den skruppellause profileringa av marknadens kulturstoff (frå sport til stjernesladder) under stadig referanse til kva folk vil ha, og hva folk eigentleg meiner og bryr seg om».1 Hvilken verdi har slike kulturelle uttrykk? Hvorfor appellerer det? Kittangs poeng åpner samtidig for en mer sammensatt sfære av ting man liker; der den tidvis reduserende klassifiseringen av høyt og lavt ikke regjerer. Hvordan gjenspeiler vårt underholdningsbegjær seg i samtidens litterære uttrykk? Hvilke lyster er i spill?
Brød og sirkus inviterer til sprell så vel som samfunnskritikk; vi vil se bredden belyst, utfordret og utforsket av deg. Hvis du sitter inne med en idé eller et ferdig produkt, er du veldig velkommen til å sende inn et bidrag. Vi tar imot alt fra essays, bearbeidede akademiske oppgaver og skjønnlitterære tekster, til illustrasjoner. Send oss ditt bidrag til proso@uib.no innen 15. oktober. Tekstideer ønsker vi å få tilsendt innen 1. oktober. Gi oss det du, vi og alle vil ha!
- Atle Kittang, ««Høgt» og «lågt», godt og dårleg», Litteraturens spørjekraft – tekstar i utval 1968-2012, redigert av Ingrid Nielsen, Espen Stueland og Sigurd Tenningen (Oslo: Gyldendal, 2024), 267. ↩︎
Prosopopeia 